Styrerbolig
Kulturhistorie
Utstillingslokalet i styrerboligen er en del av Marnardal museum. Utstillingen ble åpnet 25. juni 1998 i forbindelse med kongeparets besøk i Marnardal. Dronning Sonja var den første gjesten.
I styrerboligen er utstillingen satt opp i tema. Vi finner tema som bl.a. omhandler rosemaling, stoler, lyskilder, jakt, hest, drikkekar og tekstiler med folkedrakter og åklær.
I middelalderen mente en at stolen var for de øverste personene i samfunnet, mens andre av lavere rang satt på benker.
Utstillingen tar for seg stoler med form fra Renessansen, Rokokko, Barokk og Empire.
Norske stoler ble ofte laget i Bjørk eller Ask.
Studiet av stoler fra tidligere tider kan fortelle oss at det å sitte verdig har hatt større betydning enn det å sitte godt.
Rosemalingen blir definert som den dekorative malingen på landsbygda på 1700 og 1800 tallet.
Rosemalerne fant ofte inspirasjon i barokken sine blomster og ranker.
Tulipaner og roser er de mest dominerende motiv i Vest-Agder.
I utstillingen finner man flere rosemalte gjenstander fra distriktet.
Folkedrakt var det antrekket folk brukte til hverdags og fest frem til ca. 1880.
Den rekonstruerte drakten vi bruker i dag kalles for bunad.
Museet var tidlig opptatt av å ta vare på de gamle drakttradisjonene i Mandalen. Museet har derfor en innholdsrik utstilling over folkedrakten fra midten av 1800-tallet.
I styrerboligen kan en også besøke Buestova. Stoveinteriøret er fra Bue i Marnardal. Hele innredningen ble tatt ned i 1911 og solgt til Mandal og Oppland Folkemuseum og kan nå oppleves på MaMu.
Stova ble malt i 1831 av den kjente rosemaleren Guttorm Person Eftestøl.
Utstillingene kan besøkes i styrerboligen på Høgtun.
Her kan man oppleve et utvalg av MₐMᵤ sin store samling av kulturhistoriske gjenstander.
Veving var en viktig attåtnæring, og det sies at veven reddet flere gårder i de økonomisk vanskelige 30-årene. Det skal ha vært en stor mengde garn og vevnader som ble sendt mellom veverne og Oslo husflid.
I 1914 besøkte Dronning Maud ei husflidutstilling i Oslo der vevere fra Laudal satt og vevde. Det sies at hun ble så begeistret for teppet at hun bestilte et, og dermed fikk mønsteret et navn. Dronningteppet.
